Det er ikke vanskelig – Sy på MC-merkene selv

petter.godlund
17. apr.
8 min lesing

Det er mange motorsyklister som kjører med en MC-vest. Mange forbinder dette med vaskekte og hardbarka bikere som kjører Harley Davidson. Dette er ikke helt riktig. I virkeligheten er en skinnvest en uniform som viser at du er et stolt medlem av en fin motorsykkelklubb. Slike klubbuniformer har de siste årene fått økt popularitet innenfor stadig flere klubber og derfor også overfor kjørere av alle typer motorsykkel.

Når du bærer en vest byr dette også på en god mulighet for å treffe nye mennesker, både innenfor samme klubb eller andre klubber. Med andre ord så husk at du reklamerer for vår klubb. Derfor oppfordrer vi alle vestbærere til å utvise god oppførsel, både i trafikken og overfor andre. Husk at med vest er du en offentlig representant for Old Bone Crew MC!

Selvfølgelig beskytter vesten også mot vind og eventuelle skader. Dog er det verd å merke seg at beskyttelsen på armene er ganske dårlig.

På den annen side er det jo enkelte som erfarer at mange bilister og fotgjengere tar mer hensyn overfor en motorsyklist med skinnvest.

Jeg vil ha ny vest

Jeg har kjørt med MC-vest fra en annen klubb i en del år, men har manglet en OBC-vest. Dette måtte jeg gjøre noe med.

Jeg var helt bevist på at OBC-vesten ikke skulle være maken til den gamle. Jeg måtte ha en vest som kunne bli noe annet. Vesten skulle ha et finere snitt, slik at den ikke bare ble en vanlig vest med OBC-merker. Derfor gikk det med en del tid på nett før jeg fant en jeg likte hos Biker-Shop (https://biker-shop.no/). Den hadde god flate på ryggen for ryggmerket og litt fine og praktiske lommer og fint snitt på fronten.

Det evige spørsmål

Det er alltid mye diskusjon om montering av merker. Det første er alltid om dette bør settes bort til skredder, eller er dette noe mann kan gjøre selv? Min første vest satte jeg bort til en (anbefalt) skredder. Da jeg hentet vesten, var ryggmerket montert med ca 20 grader helning! Selvfølgelig i ‘utforbakke’! Etter en liten diskusjon så gikk han med på å rette på dette. Skaden var derimot skjedd. Da merket ble flyttet var det huller der sømmen tidligere hadde vært. Dette irriterte meg siden.

Noen år senere, da IF spanderte ny vest etter et velt, bestemte jeg meg for å gjøre jobben selv. “Selvgjort er velgjort”, sier ordtaket. Jeg kan bekrefte at dette gir det beste resultat, og kanskje viktigst; Det var ikke vanskelig. Det gikk fint den gang, så nå skal jeg i gang med andre runde! Derfor; Jeg vil nå fortelle deg hvordan jeg gjorde dette.

Først skaffet jeg merkene

En del merker må til. Dette er en ganske grei skuring. Kanskje enkleste jobben. De fleste merkene kommer jo senere. «Startpakken» min fikk noen merker fra OBC sin nettbutikk (https://www.oldbone.no/category/all-products ), blant annet stripen med «OLD BONE CREW MC» og det runde merket. Selve ryggmerket må bestilles direkte fra Susanne Øverby. Ellers så har nettbutikken alt du ønsker av fine effekter.

Navnemerket «MONS» og stedsnavn «OSLO» skaffet jeg på egen hånd. Disse fikk jeg produsert av «Anne-Karins Håndarbeid» (https://www.facebook.com/profile.php?id=61575123424834). Hun har laget merker til flere MC-klubber og hadde derfor en god erfaring med hvordan dette burde være og mulige fallgruver. Vi hadde en god dialog om hva som ville bli fint og hun laget utkast som ble sendt som bildefiler. Når vi var fornøyde, kom en konvolutt med fine merker i posten. Profesjonelt og flott levert. Jeg vil anbefale å bruke henne!

Fra NMCU fikk jeg tilsendt nytt medlemsmerke og Susanne Øverby fikk laget et nytt «Black Bikes Matter». Dette merket har fulgt meg lenge. Dette er nok til å starte med.

Symaskin

Det er ikke nødvendig med spesiell symaskin til en slik jobb. Derimot; Du må ha en skinnål. Det er viktig. Denne tåler motstanden og materialet som skal sys.

Skinn er fastere og tykkere enn vanlig stoff. Slike nåler er greie å handle i en vanlig sybutikk. Bruk nett eller fysisk butikk. Jeg kjøpte to pakker, med fire nåler i hver. Jeg har knekt en til nå...

Siden du skal sy på merker så er det ikke nødvendig med spesiell tråd. Det blir ikke noen belastning på disse sømmene.

Vanlige og greie nåler. Jeg kjøpte to pakker da jeg var i siget, men de holder godt. En har knekt til nå.

Ryggmerket

Jeg startet med å montere ryggmerket. Årsaken til dette var bare fordi det var størst. Ved nærmere ettertanke så kan det kanskje være greit å ta dette til slutt. Ryggmerket er stort og stivt. Derfor gjør dette det litt vanskeligere å manøvrere vesten rundt i maskinen når du skal sy på de mindre merkene senere. Det kunne jo være en fordel å slippe å sloss med et unødvendig stivt ryggparti rundt i maskinen.

Uansett; fremgangsmåten blir lik, med unntak av noen gnissende tenner og høyspenn på nerver mens man prøver å dreie vesten rundt i maskinen.

Maskeringstape og lim

Maskeringstape er et flott produkt! Det klistrer, den er fin å skrive på, den løsner fint og den er rimelig. Dette produktet benyttes med stor iver.

Start med å måle frem hvor midten av ryggen er. Denne merkes av, med maskeringstape & tusj. Deretter kan ryggmerket sentreres i forhold til senterlinjen. OBC-merket er fint å finne midtlinjen på. Hodeskallen er symmetrisk og det er lett å legge en stripe tape over midten og med biter som holder merke fast. oppe og nede.

Det er lett at et merke flytter på seg mens du syr. Dette er spesielt lett for store merker. Resultatet blir at merket festes skjevt, eller at du får bulker/lommer i skinnet eller merket. Derfor liker jeg, spesielt på store merker, å holde dem fast med kontaktlim i tillegg.

Når merket var festet i en god possisjon løftet jeg forsiktig på sidene til det store OBC-merket og påførte lim på hver av halvdelene. For sikkerhetsskyld festet jeg også merket med gaffatape for å holde det ordentlig fast før vesten skulle forsvinne inn i symaskinen. “Gaffa is your friend!”.

Materialet som OBC-ryggmerket er laget av var ikke begeistret for maskeringstape. Maskeringstapen sitter dårlig på selve merket. Gaffatape biter gjennom dette og holder merket fast i vesten. Selvfølgelig er det også kontaktlim her, men limet rekker ikke å tørke før jeg er ferdig. På den annen side så gir det godt feste og hjelp tilstrekkelig mens arbeidet pågår. Som et godt alternativ til kontaktlim er det mange som foretrekker tosidig tape/teppetape. Dette fester jo litt raskere.

Ryggmerket er sentrert på ryggen og festet til skinnet med gaffatape. Legg merke til at midtlinjen på ryggstykket er markert på de horisontale stripene med maskeringstape øverst og nederst. Strekene skinner gjennom sentertapen til ryggmerket. Ryggmerket har også fått lim for å holde seg fast til skinnet mens jeg arbeider. Snorene ble tatt bort etter at bildet ble tatt.

Husk å fjerne skinnstroppene i siden. Da vil vesten bli liggende på bordet i et flatt stykke. Det blir enklere å dreie den forsiktig rundt. Det er nå du (plutselig) vil oppdage at det kan være en fordel å ta ryggmerket til slutt. Men for all del; Jeg har klart å starte med ryggmerket flere (to) ganger! Ingen hindring.

Her fjerner jeg gaffatapebitene fortløpende etterhvert som jeg møter på dem underveis... Jeg bukte svart tråd. Ved nærmere ettertanke så ville nok hvit vært det beste. Jeg sydde helt inntil den hvite kanten. Det fineste ville nok vært å sy PÅ den hvite kanten. Dette begynte jeg å tenke på en god stund etter at dette bildet ble tatt....

Når jeg syr med min (Fruens) symaskin «flyter» vesten litt under symaskinnålen sin fot. Dette gjør at jeg må passe på å trekke forsiktig vesten fremover, eller i ønsket retning og hastighet. Derfor er det også mulig å sy sidelengs(!). Legg merke til dette på bildet over. Mulig at dette kan være annerledes på andre maskiner, eller at det er fremtrekket som tar tak i materialet griper i foret som gir etter. Vær forsiktig og ikke sy med for høy eller for lav fart. For lav fart vil jo gi en perforert stripe som ryker.

Forsiden

Forsiden tilhører deg og klubben. Hjertesiden, høyre, ønsker jeg å forbeholde klubben. Venstre side kan være til alt mulig annet. Dette er en layout som jeg liker. Det fremhever også klubben godt.

Navnelappen, lokasjonsmerket, «klubbstripen» og OBC-emblemet satte jeg øverst. Vesten min har et skrånende snitt i sømmen over brystlommene. Etter litt vurdering valgte jeg å la merkene følge denne linjen, fremfor å la dem stå horisontalt. En slik horisontal plassering ville gjort at merkene ville stått skjevt mot sømmen. Denne vinklen ville bare blitt enda mer synlig når vesten bæres åpen.

Her er senterlinjen for stykket over lommen markert og merkene over er plassert i forhold til midten. Legg merke til at jeg har latt maskeringstapen sin nedre kant følge sømmen til vesten. Maskeringstapen sin bredde gir første merke en fin avstand til sømmen.

Når plasseringen så grei ut begynte jeg å feste merkene. Maskeringstape gjør susen. Disse er så små, så her legger jeg ikke på noe mer festemiddel (les: kontaktlim), men holder dem fast når jeg syr. Med en egen larve maskeringstape sørget jeg for at nederste merke, lokasjonsmerket, fikk parallell avstand fra sømmen. (Se bildet over).

Det er nå jeg måtte (begynne å) sloss med ryggmerket når jeg dreiet vesten rundt nålen i lokasjonsmerket. Jeg er heldigvis sterk, tålmodig, bestemt og vant kampen, ikke bare en gang, men hver gang (nesten).

De påfølgende merkene ble i tur og orden linet opp. Med nye larver maskeringstape ble fikk disse en parallell plassering i forhold til det nederste. Jeg fant ut at maskeringstapen sin bredde gav en fin avstand til merket over når jeg la nedre kant av tapen følge den øvre kantlinjen til merket under. (Se bildet nedenfor). Legg merke til at jeg målte senterlinjen mellom snittet i halsen og armhulen. Dette jobbet jeg ut fra.

Venstre side

Monteringen på venstre side fikk samme fremgangsmåte som på høyre side. Senterlinjen og avstand fra sømmen dannet grunnlaget for NMCU-merket som jeg ville ha øverst.

Deretter ble det trukket linjer ned for BOLT-merket.

Beholde lommene?

Bolt-merket skapte et lite problem. Et velkjent problem for både meg og mange andre. Dette merket står akkurat der det er en lomme! Dette gir en liten utfordring for en symaskin. Vel, utfordringen er ikke stor, for symaskinen vil bare sy lommen fast i foret og således blir den (lommen) ubrukelig. Jeg vet at mange ikke bryr seg om (brukbare) lommer i vesten og derfor bare syr dem igjen med maskin, og dermed eliminerer lommenes funksjon. Dette alternativet har aldri vært vurdert hos meg. Lommene skal virke.

Bolt-merket ble derfor festet grundig med tape, og nål & tang ble tatt fatt. Her sydde jeg for hånd. Skinnet er tykt, men det går helt fint å bruke tang for å skyve nålen inn og å trekke den ut på andre siden. Det er mulig at dette går ekstra greit ettersom jeg bruker en tang av merket Leatherman. Synålen er bare en vanlig nål. Hvert sting må sjekkes for at det ikke trekker med seg foret til lommen. Vi (jeg) vil ikke ha et sting som ødelegger lommens funksjon.

Her kommer nålen gjennom merket og skinne som dekker lommen. 'Lærmannen' hjelper til med å trekke nålen. Legg merke til nålen som går gjennom merket og skinnet. Det blir store sting, men jeg syr litt frem og tilbake. Dette holder.

Selvfølgelig fant jeg en plass til «Black Bikes Matter» mellom brystlommen og venstre sidelomme. En god maskinjobb!

Ferdige produkt

Nå er min OBC-vest ferdig i sin første versjon. Jeg velger å beholde høyresiden for rene klubbmerker og venstresiden for merker fra andre klubber og treff. Nå er den klar for luftetur!